Digitale verktøy

                                           
                                                                        Digitale verktøy i norskfaget

          Dette innlegget, publisert på  min blogg omhandler digitale verktøy som benyttes i norskfaget. God lesing!

I de siste 20 årene har det skjedd en stor forandring i undervisningsmetoder som følge av den teknologiske fremveksten, noe som også er vist i det moderne klasserom. Jeg husker godt hvordan min lærer brukte kritt på tavlen, mens man nå bruker en interaktiv tavle. Det er interessant å se at elever noen ganger er mye bedre enn oss voksne på digitale arenaer - og dette ser jeg tydelig når elevene gir oss veiledning på hvilke knapper vi skal trykke på når vi selv har glemt det 😊 Det er lærerikt og morsomt for elevene - men også for oss.

I digital studieteknikk skrives det at «Målet med digital studieteknikk er dybdelæring og livslang læring» (Hagelia, 2017, s14). I dybdelæring skal man kunne utvikle kunnskap og metoder mellom forskjellige fagområder enten man jobber alene eller samarbeider med andre, og skal kunne reflektere over sin egen læring. Livslang læring er nettopp hva elevene får ved forståelse, fakta og tilegnelse av  kunnskap.

I boka «multimodalitet i skole- og fritidstekstar» kan vi lese om digital kompetanse. Her står det at «for at vi skal kunne utnytte teknologien bedre som et hjelpemiddel i læringsarbeidet, må vi endre våre arbeidsprosesser og bruke data til noe mer enn skrivemaskin» (Waage & Rogne).         

Så, hvordan har arbeidsprosessene blitt endret?

Som sagt har mye har forandret seg. 7.trinn jobber nå med å kunne skrive argumenterende tekster der de skal benytte digitale hjelpemidler og deretter presentere eget arbeid hvor det blir vurdert av medelever. Her benytter elevene deriblant  ‘Office 365’ via ITS Learning som digitalt verktøy.

Office 365 er et program som er integrert i its learning. Her kan man trykke seg direkte inn på 365 via its learning, og programmet er en kjempe nyttig måte for eleven å kunne bruke tid på lekser både på skolen og hjemme. Man kan også bruke Office 365 ved samarbeidsoppgaver. Her jobber to eller tre i samme gruppe, deler og logger på felles kobling så de er i samme oppgave. Det er fantastisk å se hvor flinke de er til å skrive, lagre bilder, spiller inn stemmer og andre musikalske innslag. En negativ side ved programmet er at elevene må logge seg på its learning og feide for å komme inn, og for mange elever blir for mye innlogging. En annen negativ side er at de ikke husker hvor de har lagret filene noe som kan ta så lang tid at elevene blir frustrert. Selv om de får repetisjon på fremgangsmåten ved å lagre arbeidet er det ikke alltid det fungerer. Her er det viktig med god oppfølging og veiledning. 

Kahoot er et annet eksempel på digitalt hjelpemiddel som kan benyttes i norskfaget, og andre fag. Dette programmet, som er en læringsplattform, baserer seg på spørsmål som lærer lager for å følge elevens emner i faget. Et eksempel på dette er når elevene lurer på hva en sjanger, et verb,eller  substantiv er - eller når elevene selv lager spørsmål om Kristian XII i samfunnsfag. Dette er en flott motivasjonskilde til læring om forskjellige emner ved bruk av pc eller mobil. Og enda morsommere er det når vi voksne skal være med.

I norsktimene på vår skole benyttes lese og språkbok Zeppelin. For en stund siden jobbet klassen med å skrive fortellinger, og i den anledning viste læreren en digital fortellings maskin på den interaktive tavlen. Her kunne elevene, med hjelp av den digitale fortellingen maskinen, få input, info og ideer fra programvaren om hvordan de skulle lage en plan for hva de skulle skrive. Her får elevene god veiledning av en skriveplan, de lærer seg å jobbe selvstendige, lese nøye og hvordan lærer hvordan de kan produsere en tekst. Det jeg har observert som en negativ side ved dette programmet er at de tospråklige elevene synes det var litt vanskelig å forstå, så læreren gjennomgikk programvaren punktvis mens elevene så på, og da ble det lettere for alle.

Så, selv om vi tenker at elevene som er vokst opp med innovativ teknologi kan mer om digital teknikk enn oss, må vi forsikre oss om at de forstår bruken av digitale verktøy i klasserommet. Hverdagen har blitt forenklet, og mye går raskere enn før. Elevene gjør oppgavene alt for fort, så det er viktig å følge med på hvordan de er i prosessen - og om de forstår opplegget i hver enkel oppgave. Gjennom å bruke digitale verktøy skal elevene lære å holde seg oppdatert og hvordan de skal skape, lagre og dele kunnskaper. Vi kan si at dette er en begynnelse for hvordan elevene lære seg også å bli selvstendige, hvor de kan reflektere over eget arbeid, holde seg oppdatert, tenke kreativ og sist men ikke minst kunne utvikle seg selv videre. 

                                                                  Litteratur og kildeliste:

Aschehoug. 2019. «Fortellingsmaskin». Hentet fra:
http://tjenester.aschehoug.no/fortellingsmaskin/

Hagelia Marianne. 2017. «Digital studie teknikk. Cappelen Damm Akademisk

Kahoot. 2019. Hentet fra:
https://kahoot.no/

Rogne, Magne og Waage, Lars Rune (red). 2018. Multimodalitet i skole – og fritidstekstar. Fagbokforlaget.