Hallo alle sammen! 😊
Nedenfor kan dere lese min tolkning av oppgaven som dreier seg om begrepet literacy utgitt på min blogg
I boka «Litteraturens nytteverdi» står
det at «Literacy er en metafor for kompetanse som fremdeles er produktiv»
(2009, s`39) hva vil det egentlig si? At så lenge vi mennesker
kan lese og skrive, lærer vi og tilegner oss noe nytt?
Kunnskapsløftet mener at literacy er å lese og skrive, og det er denne definisjonen som benyttes i norsk faget. Mye kan formidles med å kunne skrive - og mye informasjon kan forstås ved å kunne lese. I boka «Norsk didaktikk» beskrives literacy som at det «rommer mye mer». Gjennom å vurdere, skape og gjenbruke tekster tilegnes mennesker en kompetanse i både sosialt og kulturell kontekst. (2014, s`71). Etter gjennomgang av både forelesninger og pensum har jeg tilegnet mer informasjon begrepet og er enig i at selve definisjonen rommer mye mer enn kun å lese og skrive.
I dag bosetter man seg i forskjellige land, og begrepet blir av globalbetydning på grunn av kultur og kommunikasjon. Meningen med literacy kan være å skape mening i egen tekst, men også å kunne forstå andres tekster. Unesco, en organisasjon fra FN for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon sin definisjon av literacy er tilknyttet til når mennesker gjør og skaffer seg noe. De mener at ordet kan ha forskjellige definisjon enn i Norge siden mennesker involveres i ulike former av språk, skrivemåte, kulturell, politisk og sosial kontekst. Hva vi selv ser- eller hvordan vi opplever samfunnet og verden er forskjellige. I det moderne klasserommet blir tekstene tilpasset til hver enkelt elev, elevene får veiledning til både skrivemetode og former. Undervisning om det å lese og å ha skrivekompetanse er viktig for både refleksjon og ens identitet. På den ene siden forstår jeg Unesco sin begrunnelse om literacy, siden vi lever i forskjellige kulturer og at en definisjon kan bety noe annet. Men på den andre siden hvis jeg ønsker å informere om min kultur, må jeg faktisk vite hvordan jeg som avsender skriver en tekst og hvordan mottaker leser min tekst.
Kunnskapsløftet mener at literacy er å lese og skrive, og det er denne definisjonen som benyttes i norsk faget. Mye kan formidles med å kunne skrive - og mye informasjon kan forstås ved å kunne lese. I boka «Norsk didaktikk» beskrives literacy som at det «rommer mye mer». Gjennom å vurdere, skape og gjenbruke tekster tilegnes mennesker en kompetanse i både sosialt og kulturell kontekst. (2014, s`71). Etter gjennomgang av både forelesninger og pensum har jeg tilegnet mer informasjon begrepet og er enig i at selve definisjonen rommer mye mer enn kun å lese og skrive.
I dag bosetter man seg i forskjellige land, og begrepet blir av globalbetydning på grunn av kultur og kommunikasjon. Meningen med literacy kan være å skape mening i egen tekst, men også å kunne forstå andres tekster. Unesco, en organisasjon fra FN for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon sin definisjon av literacy er tilknyttet til når mennesker gjør og skaffer seg noe. De mener at ordet kan ha forskjellige definisjon enn i Norge siden mennesker involveres i ulike former av språk, skrivemåte, kulturell, politisk og sosial kontekst. Hva vi selv ser- eller hvordan vi opplever samfunnet og verden er forskjellige. I det moderne klasserommet blir tekstene tilpasset til hver enkelt elev, elevene får veiledning til både skrivemetode og former. Undervisning om det å lese og å ha skrivekompetanse er viktig for både refleksjon og ens identitet. På den ene siden forstår jeg Unesco sin begrunnelse om literacy, siden vi lever i forskjellige kulturer og at en definisjon kan bety noe annet. Men på den andre siden hvis jeg ønsker å informere om min kultur, må jeg faktisk vite hvordan jeg som avsender skriver en tekst og hvordan mottaker leser min tekst.
Et annen aspekt innenfor literacy som
jeg synes er interessant er Universitetet i Stavanger sitt forskningsprosjekt rettet mot literacy og læring. En av
disse forskningsprosjektene ledet av Per Henning Uppstad har sett nærmere på
hvordan stavekontroll kan være et mer funksjonelt hjelpemiddel i læring.
Som spesialpedagog har jeg i klasserommet erfart at de barna som sliter med å
lese og skrivevansker møter hinder når de benytter stavekontroll i sine skriveoppgaver.
Dette fordi hver gang de skriver en tekst får ordene røde streker under, noe
som de opplever som negativ og mister lysten til å skrive. Jeg forstår at
de røde strekene kan gjøre at motivasjonen synker, men på den andre siden kan
stavekontroll hjelpe elevene til å skrive en feilfri tekst som gjør at
motivasjonen øker. Stavekontroll kan også være et godt hjelpemiddel til elever
som er i en prosess med å lære seg norsk da man lærer hvordan stavelser og
sammensatte ord skrives riktig for det man ønsker å formidle.
Jeg som spesialpedagog må engasjere de
med skrivevansker til å se sammenhengen mellom å det å kunne skrive, formidle
det man ønsker uten å henge seg opp i de røde strekene.
Litteraturliste:
Fjørtoft, Henning. 2014. Norsk didaktikk. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
Skaftun, Atle. 2009. Litteraturens nytteverdi. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
Hei!
SvarSlettJeg liker godt at du kobler literacy opp mot kulturell bakgrunn. Jeg fikk meg en aha-opplevelse for ikke så lenge siden angående dette. Vi har en fiktiv «person» i vårt datasystem som vi kaller for Bolla Pinnsvin, i forbindelse med en sak så kom jeg til å omtale denne «personen» som hun i løpet av samtalen. En kollega (for øvrig også fra Chile som deg, han kom til Norge som 6-7 åring), lurte på hvorfor jeg mente at Bolla Pinnsvin var hun. Når jeg da forklarte hvem Bolla Pinnsvin egentlig er, så hadde han aldri hørt denne fortellingen og hadde aldri koblet at Bolla Pinnsvin er en figur som for oss er svært reell, for han var det bare et tullenavn. Vi lo godt av det etterpå, men jeg fikk en påminnelse om hvor mye kulturell kapital som ligger i tekst og fortellinger helt fra de første barneår.
Kommunikasjon blir vanskelig dersom man ikke kan lese og skrive, men det ligger også en kulturell kapital i begrepet literacy som man ikke må underkjenne. Denne kapitalen vil selvsagt variere alt etter hvor man kommer fra i verden og hvilken bakgrunn man har. De fleste klasser har elever med fremmedkulturell bakgrunn, mange har bodd sine første leveår i andre land. Er vi flinke nok til å gi de den grunnleggende forståelsen av vårt tekstunivers og våre preferanser? Burde den norske tekstkulturen hatt en større del av skriveundervisningen for innvandrere? Jeg skjønner at man kan være redd for at tekstene som brukes kan bli banale, men jeg mener at eksempelet med Bolla Pinnsvin viser at det ikke kan blir for banalt. Vi sosialiseres tross alt inn i den kulturens tekster som vi vokser opp i.
Ingrid Dommersnes Jølbo skriver mer om dette i doktoravhandlingen Identitet, stemme og aktørskap i andrespråksskriving. En undersøkelse av skriving som meningsskaping blant elever med somalisk bakgrunn i norskfaget i grunnskoleopplæringen for minoritetsspråklig ungdom