Kommentarer på medstudentersblogger! ☺️


1. Kommentar til «Det digitale klasserommet». Om digitale verktøy i klasserommet. Hentet fra Kari Anne sin blogg: 



Link til kommentar

2.Kommentar til «Literacy». Om begrepet literacy. Hentet fra Elisabeth sin blogg

Link til kommentar



3. Kommentar til «Lærerdinosaurens tidsreise fra KRITT-tid til dataalder». Om digitale verktøy i klasserommet. Hentet fra Roar sin blogg



Link til kommentar


God lesing! ☺️

Digitale verktøy

                                           
                                                                        Digitale verktøy i norskfaget

          Dette innlegget, publisert på  min blogg omhandler digitale verktøy som benyttes i norskfaget. God lesing!

I de siste 20 årene har det skjedd en stor forandring i undervisningsmetoder som følge av den teknologiske fremveksten, noe som også er vist i det moderne klasserom. Jeg husker godt hvordan min lærer brukte kritt på tavlen, mens man nå bruker en interaktiv tavle. Det er interessant å se at elever noen ganger er mye bedre enn oss voksne på digitale arenaer - og dette ser jeg tydelig når elevene gir oss veiledning på hvilke knapper vi skal trykke på når vi selv har glemt det 😊 Det er lærerikt og morsomt for elevene - men også for oss.

I digital studieteknikk skrives det at «Målet med digital studieteknikk er dybdelæring og livslang læring» (Hagelia, 2017, s14). I dybdelæring skal man kunne utvikle kunnskap og metoder mellom forskjellige fagområder enten man jobber alene eller samarbeider med andre, og skal kunne reflektere over sin egen læring. Livslang læring er nettopp hva elevene får ved forståelse, fakta og tilegnelse av  kunnskap.

I boka «multimodalitet i skole- og fritidstekstar» kan vi lese om digital kompetanse. Her står det at «for at vi skal kunne utnytte teknologien bedre som et hjelpemiddel i læringsarbeidet, må vi endre våre arbeidsprosesser og bruke data til noe mer enn skrivemaskin» (Waage & Rogne).         

Så, hvordan har arbeidsprosessene blitt endret?

Som sagt har mye har forandret seg. 7.trinn jobber nå med å kunne skrive argumenterende tekster der de skal benytte digitale hjelpemidler og deretter presentere eget arbeid hvor det blir vurdert av medelever. Her benytter elevene deriblant  ‘Office 365’ via ITS Learning som digitalt verktøy.

Office 365 er et program som er integrert i its learning. Her kan man trykke seg direkte inn på 365 via its learning, og programmet er en kjempe nyttig måte for eleven å kunne bruke tid på lekser både på skolen og hjemme. Man kan også bruke Office 365 ved samarbeidsoppgaver. Her jobber to eller tre i samme gruppe, deler og logger på felles kobling så de er i samme oppgave. Det er fantastisk å se hvor flinke de er til å skrive, lagre bilder, spiller inn stemmer og andre musikalske innslag. En negativ side ved programmet er at elevene må logge seg på its learning og feide for å komme inn, og for mange elever blir for mye innlogging. En annen negativ side er at de ikke husker hvor de har lagret filene noe som kan ta så lang tid at elevene blir frustrert. Selv om de får repetisjon på fremgangsmåten ved å lagre arbeidet er det ikke alltid det fungerer. Her er det viktig med god oppfølging og veiledning. 

Kahoot er et annet eksempel på digitalt hjelpemiddel som kan benyttes i norskfaget, og andre fag. Dette programmet, som er en læringsplattform, baserer seg på spørsmål som lærer lager for å følge elevens emner i faget. Et eksempel på dette er når elevene lurer på hva en sjanger, et verb,eller  substantiv er - eller når elevene selv lager spørsmål om Kristian XII i samfunnsfag. Dette er en flott motivasjonskilde til læring om forskjellige emner ved bruk av pc eller mobil. Og enda morsommere er det når vi voksne skal være med.

I norsktimene på vår skole benyttes lese og språkbok Zeppelin. For en stund siden jobbet klassen med å skrive fortellinger, og i den anledning viste læreren en digital fortellings maskin på den interaktive tavlen. Her kunne elevene, med hjelp av den digitale fortellingen maskinen, få input, info og ideer fra programvaren om hvordan de skulle lage en plan for hva de skulle skrive. Her får elevene god veiledning av en skriveplan, de lærer seg å jobbe selvstendige, lese nøye og hvordan lærer hvordan de kan produsere en tekst. Det jeg har observert som en negativ side ved dette programmet er at de tospråklige elevene synes det var litt vanskelig å forstå, så læreren gjennomgikk programvaren punktvis mens elevene så på, og da ble det lettere for alle.

Så, selv om vi tenker at elevene som er vokst opp med innovativ teknologi kan mer om digital teknikk enn oss, må vi forsikre oss om at de forstår bruken av digitale verktøy i klasserommet. Hverdagen har blitt forenklet, og mye går raskere enn før. Elevene gjør oppgavene alt for fort, så det er viktig å følge med på hvordan de er i prosessen - og om de forstår opplegget i hver enkel oppgave. Gjennom å bruke digitale verktøy skal elevene lære å holde seg oppdatert og hvordan de skal skape, lagre og dele kunnskaper. Vi kan si at dette er en begynnelse for hvordan elevene lære seg også å bli selvstendige, hvor de kan reflektere over eget arbeid, holde seg oppdatert, tenke kreativ og sist men ikke minst kunne utvikle seg selv videre. 

                                                                  Litteratur og kildeliste:

Aschehoug. 2019. «Fortellingsmaskin». Hentet fra:
http://tjenester.aschehoug.no/fortellingsmaskin/

Hagelia Marianne. 2017. «Digital studie teknikk. Cappelen Damm Akademisk

Kahoot. 2019. Hentet fra:
https://kahoot.no/

Rogne, Magne og Waage, Lars Rune (red). 2018. Multimodalitet i skole – og fritidstekstar. Fagbokforlaget.

Begrepet literacy!

                                               
                                                         Hallo alle sammen! 😊

Nedenfor kan dere lese min tolkning av oppgaven som dreier seg om begrepet literacy utgitt på min blogg

I boka «Litteraturens nytteverdi» står det at «Literacy er en metafor for kompetanse som fremdeles er produktiv» (2009, s`39) hva vil det egentlig si? At så lenge vi mennesker kan lese og skrive, lærer vi og tilegner oss noe nytt?

Kunnskapsløftet mener at literacy er å lese og skrive, og det er denne definisjonen som benyttes i norsk faget. Mye kan formidles med å kunne skrive - og mye informasjon kan forstås ved å kunne lese.  I boka «Norsk didaktikk» beskrives literacy som at det «rommer mye mer». Gjennom å vurdere, skape og gjenbruke tekster tilegnes mennesker en kompetanse i både sosialt og kulturell kontekst. (2014, s`71). Etter gjennomgang av både forelesninger og pensum har jeg tilegnet mer informasjon begrepet og er enig i at selve definisjonen rommer mye mer enn kun å lese og skrive.

I dag bosetter man seg i forskjellige land, og begrepet blir av globalbetydning på grunn av kultur og kommunikasjon. Meningen med literacy kan være å skape mening i egen tekst, men også å kunne forstå andres tekster.  Unesco, en organisasjon fra FN for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon sin definisjon av literacy er tilknyttet til når mennesker gjør og skaffer seg noe. De mener at ordet kan ha forskjellige definisjon enn i Norge siden mennesker involveres i ulike former av språk, skrivemåte, kulturell, politisk og sosial kontekst. Hva vi selv ser- eller hvordan vi opplever samfunnet og verden er forskjellige. I det moderne klasserommet blir tekstene tilpasset til hver enkelt elev, elevene får veiledning til både skrivemetode og former. Undervisning om det å lese og å ha skrivekompetanse er viktig for både refleksjon og ens identitet. På den ene siden forstår jeg Unesco sin begrunnelse om literacy, siden vi lever i forskjellige kulturer og at en definisjon kan bety noe annet. Men på den andre siden hvis jeg ønsker å informere om min kultur, må jeg faktisk vite hvordan jeg som avsender skriver en tekst og hvordan mottaker leser min tekst. 

Et annen aspekt innenfor literacy som jeg synes er interessant er Universitetet i Stavanger sitt forskningsprosjekt rettet mot literacy og læring. En av disse forskningsprosjektene ledet av Per Henning Uppstad har sett nærmere på hvordan stavekontroll kan være et mer funksjonelt hjelpemiddel i læring. Som spesialpedagog har jeg i klasserommet erfart at de barna som sliter med å lese og skrivevansker møter hinder når de benytter stavekontroll i sine skriveoppgaver. Dette fordi hver gang de skriver en tekst får ordene røde streker under, noe som de opplever som negativ og mister lysten til å skrive.  Jeg forstår at de røde strekene kan gjøre at motivasjonen synker, men på den andre siden kan stavekontroll hjelpe elevene til å skrive en feilfri tekst som gjør at motivasjonen øker. Stavekontroll kan også være et godt hjelpemiddel til elever som er i en prosess med å lære seg norsk da man lærer hvordan stavelser og sammensatte ord skrives riktig for det man ønsker å formidle. 

Jeg som spesialpedagog må engasjere de med skrivevansker til å se sammenhengen mellom å det å kunne skrive, formidle det man ønsker uten å henge seg opp i de røde strekene. 

Litteraturliste: 

Fjørtoft, Henning. 2014. Norsk didaktikk. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Skaftun, Atle. 2009. Litteraturens nytteverdi. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. 

Velkommen til min blogg!

                                                       Velkommen til min blogg! 😊
Mitt navn er Angelica, jeg er 52 år, og bor og jobber som spesialpedagog i Vestby kommune. Jeg kommer opprinnelig fra Chile og har bodd i Norge i 36 år. Jeg har samboer og to voksne barn.


Etter å ha jobbet i mange år med barn valgte jeg å starte med barn- og ungdomsarbeid vg1 i 2005. I 2010 gikk jeg videre ved høyskolen i Drammen for å ta 60 studiepoeng frem til 2014. I 2014 startet jeg med spesialpedagogikk, og i 2017 hadde gleden av å få min bachelorgrad i fordypning i spesialpedagogikk.

Årsaken til at jeg valgte dette studiet er både fordi nye regler har medført at spesialpedagoger skal ha fag i tillegg til grad i pedagogikk, men også fordi jeg mener norsk er et viktig fag som benyttes i alle fag. Mine forventninger til dette semesteret er å tilegne ny kunnskap, og at jeg kan utvikle meg selv og få mestringsfølelse.