Digitale verktøy i norskfaget
Dette innlegget, publisert på min
blogg omhandler digitale
verktøy som benyttes i norskfaget. God lesing!
I de siste 20 årene har det skjedd en stor forandring i
undervisningsmetoder som følge av den teknologiske fremveksten, noe som også er
vist i det moderne klasserom. Jeg husker godt hvordan min lærer brukte kritt på
tavlen, mens man nå bruker en interaktiv tavle. Det er interessant å se at
elever noen ganger er mye bedre enn oss voksne på digitale arenaer - og dette
ser jeg tydelig når elevene gir oss veiledning på hvilke knapper vi skal trykke
på når vi selv har glemt det 😊 Det er lærerikt og morsomt for elevene - men også for oss.
I digital studieteknikk skrives det at «Målet med digital
studieteknikk er dybdelæring og livslang læring» (Hagelia, 2017, s14). I
dybdelæring skal man kunne utvikle kunnskap og metoder mellom forskjellige
fagområder enten man jobber alene eller samarbeider med andre, og skal kunne
reflektere over sin egen læring. Livslang læring er nettopp hva elevene får ved
forståelse, fakta og tilegnelse av kunnskap.
I boka «multimodalitet i skole- og fritidstekstar» kan vi
lese om digital kompetanse. Her står det at «for at vi skal kunne utnytte
teknologien bedre som et hjelpemiddel i læringsarbeidet, må vi endre våre
arbeidsprosesser og bruke data til noe mer enn skrivemaskin» (Waage &
Rogne).
Så, hvordan har arbeidsprosessene blitt endret?
Som sagt har mye har forandret seg. 7.trinn jobber nå med å
kunne skrive argumenterende tekster der de skal benytte digitale hjelpemidler
og deretter presentere eget arbeid hvor det blir vurdert av medelever. Her
benytter elevene deriblant ‘Office 365’ via ITS Learning som digitalt
verktøy.
Office 365 er et
program som er integrert i its learning. Her kan man trykke seg direkte inn på
365 via its learning, og programmet er en kjempe nyttig måte for eleven å kunne
bruke tid på lekser både på skolen og hjemme. Man kan også bruke Office 365 ved
samarbeidsoppgaver. Her jobber to eller tre i samme gruppe, deler og logger på
felles kobling så de er i samme oppgave. Det er fantastisk å se hvor flinke de
er til å skrive, lagre bilder, spiller inn stemmer og andre musikalske innslag.
En negativ side ved programmet er at elevene må logge seg på its learning og
feide for å komme inn, og for mange elever blir for mye innlogging. En annen
negativ side er at de ikke husker hvor de har lagret filene noe som kan ta så
lang tid at elevene blir frustrert. Selv om de får repetisjon på fremgangsmåten
ved å lagre arbeidet er det ikke alltid det fungerer. Her er det viktig med god
oppfølging og veiledning.
Kahoot er et annet eksempel på digitalt hjelpemiddel som kan benyttes i norskfaget, og
andre fag. Dette programmet, som er en læringsplattform, baserer seg på
spørsmål som lærer lager for å følge elevens emner i faget. Et eksempel på
dette er når elevene lurer på hva en sjanger, et verb,eller substantiv er
- eller når elevene selv lager spørsmål om Kristian XII i samfunnsfag. Dette er
en flott motivasjonskilde til læring om forskjellige emner ved bruk av pc eller
mobil. Og enda morsommere er det når vi voksne skal være med.
I norsktimene
på vår skole benyttes lese og språkbok Zeppelin. For en stund siden jobbet
klassen med å skrive fortellinger, og i den anledning viste læreren en digital fortellings maskin på den interaktive tavlen. Her kunne elevene, med hjelp av den
digitale fortellingen maskinen, få input, info og ideer fra programvaren om
hvordan de skulle lage en plan for hva de skulle skrive. Her får elevene god
veiledning av en skriveplan, de lærer seg å jobbe selvstendige, lese nøye og
hvordan lærer hvordan de kan produsere en tekst. Det jeg har observert
som en negativ side ved dette programmet er at de tospråklige elevene synes det
var litt vanskelig å forstå, så læreren gjennomgikk programvaren punktvis mens
elevene så på, og da ble det lettere for alle.
Så, selv om vi tenker at elevene som er vokst opp med
innovativ teknologi kan mer om digital teknikk enn oss, må vi forsikre oss om
at de forstår bruken av digitale verktøy i klasserommet. Hverdagen har blitt
forenklet, og mye går raskere enn før. Elevene gjør oppgavene alt for fort, så
det er viktig å følge med på hvordan de er i prosessen - og om de forstår
opplegget i hver enkel oppgave. Gjennom å bruke digitale verktøy skal elevene
lære å holde seg oppdatert og hvordan de skal skape, lagre og dele kunnskaper.
Vi kan si at dette er en begynnelse for hvordan elevene lære seg også å bli
selvstendige, hvor de kan reflektere over eget arbeid, holde seg oppdatert,
tenke kreativ og sist men ikke minst kunne utvikle seg selv videre.
Litteratur og kildeliste:
Aschehoug. 2019. «Fortellingsmaskin». Hentet fra:
http://tjenester.aschehoug.no/fortellingsmaskin/
http://tjenester.aschehoug.no/fortellingsmaskin/
Hagelia Marianne. 2017. «Digital studie teknikk. Cappelen Damm Akademisk
Kahoot. 2019. Hentet fra:
https://kahoot.no/
Rogne, Magne og Waage, Lars Rune (red). 2018. Multimodalitet i skole – og fritidstekstar. Fagbokforlaget.